"Ring Skatteetaten gratis på tlf 80080000". Slik lyder jo forlokkende! Penger spart er penger tjent. Så sier i hvert fall ordtaket. Men hva skjer når en forhåpningsfullt ringer gratis 80080000? For det første har jeg ikke fasttelefon. Fordi det er alt for dyrt å betale masse for å ha en telefon festet i veggen. Derfor har jeg mobiltelefon. Og da er det ikke lenger gratis å ringe gratis. Dessverre.
Som seg hør og bør i dagens system så treffer jeg en maskin når jeg kommer igjennom til skatteetaten. Der kan jeg taste 9 "for english menu". Jeg vil ikke ha engelsk meny, så jeg venter på svar. Så treffer jeg en ny maskin som forteller meg at nå får jeg 4 nye valg. Ingen skal påstå noe annet enn at vi nordmenn har valgmuligheter!
Så jeg foretar dermed et bevisst valg. Dette valget får konsekvenser, som de fleste bevisste valg ofte får. Nok en maskin forteller meg at "Det er for tiden stor trafikk. Vennligst ring tilbake ved en senere anledning!".
Denne nye anledningen medfører at jeg må ta til takke med stadig nye anledninger. Men til slutt kommer jeg plutselig igjennom. Litt perpleks blir jeg når jeg faktisk ikke får snakke med en maskin denne gangen. Hva skal jeg si? Hva forventes at jeg skal gjøre? Hilser man på ikke-maskiner i telefonen? Jeg får summet meg som det seg hør og bør når en snakker med ikke-maskiner generelt og spesielt i telefoner.
Den hyggelige damen i det ikke-maskinelle sentralbordet (jeg trodde ikke det fantes ikke-maskinelle sentralbrord lenger...) setter meg over. Til en maskin. Som forteller meg at jeg er kommet inn i køen. Dette forteller hun meg med jevne mellomrom. Da blir jeg litt i stuss og lurer på om de putter meg fra en kø til en annen. Erfaringsmessig vet jeg at det sjelden lønner seg å bytte kø.
Står du i kø i kassa på super'n og bytter kø, så må du til stadighet stille deg bakerst. Noe som er en uting! Bytter du mange nok ganger kan det hende du kommer i køen i den kassa du i utgangspunktet sto i kø i, men sannsynligheten for at du har avansert i kappløpet om kassadama er svært liten. Sannsynligheten for at de som i utgangspunktet sto bak deg i køen har kapret kassadamens gunst (i hvert fall de 30 sekundene det tar å scanne priser og betale for seg) lenge før du selv får sjansen er overhengende.
Så når maskinen til stadighet forteller meg at jeg har kommet inn i køen ser jeg for meg en lang dag i telefonen. Lange dager blir gjerne litt kortere om en har med seg en god matpakke. Kanskje en termos med varm drikke. Jeg hadde ingen av delene.
Det ble en lang dag. Men sånn er ofte dagene sent på høsten...
----------------
Jeg spilte Genesis - Mama på random play mens jeg ventet.
