Skatteetaten

"Ring Skatteetaten gratis på tlf 80080000". Slik lyder jo forlokkende! Penger spart er penger tjent. Så sier i hvert fall ordtaket. Men hva skjer når en forhåpningsfullt ringer gratis 80080000? For det første har jeg ikke fasttelefon. Fordi det er alt for dyrt å betale masse for å ha en telefon festet i veggen. Derfor har jeg mobiltelefon. Og da er det ikke lenger gratis å ringe gratis. Dessverre.

Som seg hør og bør i dagens system så treffer jeg en maskin når jeg kommer igjennom til skatteetaten. Der kan jeg taste 9 "for english menu". Jeg vil ikke ha engelsk meny, så jeg venter på svar. Så treffer jeg en ny maskin som forteller meg at nå får jeg 4 nye valg. Ingen skal påstå noe annet enn at vi nordmenn har valgmuligheter!

Så jeg foretar dermed et bevisst valg. Dette valget får konsekvenser, som de fleste bevisste valg ofte får. Nok en maskin forteller meg at "Det er for tiden stor trafikk. Vennligst ring tilbake ved en senere anledning!".

Denne nye anledningen medfører at jeg må ta til takke med stadig nye anledninger. Men til slutt kommer jeg plutselig igjennom. Litt perpleks blir jeg når jeg faktisk ikke får snakke med en maskin denne gangen. Hva skal jeg si? Hva forventes at jeg skal gjøre? Hilser man på ikke-maskiner i telefonen? Jeg får summet meg som det seg hør og bør når en snakker med ikke-maskiner generelt og spesielt i telefoner.

Den hyggelige damen i det ikke-maskinelle sentralbordet (jeg trodde ikke det fantes ikke-maskinelle sentralbrord lenger...) setter meg over. Til en maskin. Som forteller meg at jeg er kommet inn i køen. Dette forteller hun meg med jevne mellomrom. Da blir jeg litt i stuss og lurer på om de putter meg fra en kø til en annen. Erfaringsmessig vet jeg at det sjelden lønner seg å bytte kø.

Står du i kø i kassa på super'n og bytter kø, så må du til stadighet stille deg bakerst. Noe som er en uting! Bytter du mange nok ganger kan det hende du kommer i køen i den kassa du i utgangspunktet sto i kø i, men sannsynligheten for at du har avansert i kappløpet om kassadama er svært liten. Sannsynligheten for at de som i utgangspunktet sto bak deg i køen har kapret kassadamens gunst (i hvert fall de 30 sekundene det tar å scanne priser og betale for seg) lenge før du selv får sjansen er overhengende.

Så når maskinen til stadighet forteller meg at jeg har kommet inn i køen ser jeg for meg en lang dag i telefonen. Lange dager blir gjerne litt kortere om en har med seg en god matpakke. Kanskje en termos med varm drikke. Jeg hadde ingen av delene.

Det ble en lang dag. Men sånn er ofte dagene sent på høsten...

----------------
Jeg spilte Genesis - Mama på random play mens jeg ventet.

Offentlig etat

Det var en dag et postbud som kom med en overrekkelse fra de offentlige myndigheter, nærmere bestemt Trondheim Trafikkstasjon. Meddelelsen var av den konsise typen hvor de kunne fortelle av min kjære nyinnkjøpte bil ikke kunne omregistreres på grunn av manglende godkjent eøs kontroll, manglende innbetalt trafikkforsikring og manglende innbetalt årsavgift. Rett og slett en liten smørbrødliste av mangler før de ville la bilen trille på norske veier. Siden både Eøs-kontrollen var utført og godkjent og forsikring og årsavgift var betalt, måtte jeg undersøke hva som var galt. Forsikringsselskapet kunne forsikre (noe som strengt tatt er jobben deres) at forsikring var betalt og omhyggelig meldt fra om til Trondheim Trafikkstasjon. Verkstedet kunne fortelle at Eøs-rapporten var behørig rapportert inn som godkjent, mens Trondheim Trafikkstasjon ville ikke besvare min henvendelse på telefon, på grunn av "det er for tiden stor trafikk, vennligst vent". Dette ble gjentatt til det kjedsommelige og jeg la naturlig nok denne saken på "vent"...

Årsavgiften på bil må betales til Oslo og Akershus tollregion, og siden de hadde vært så vennlig å informere om sitt telefonnummer slå jeg dette og ble overraskende møtt av et menneske i den andre linjen. Tror jeg... Her er samtalen gjengitt:

"Hallo?" sa stemmen
"Hallo", svarte jeg og spurte: "Har jeg kommet til Oslo og Akershus tollregion?"
"ehhh...." Det ble stille. Så svarte stemmen: "..aa". Jeg tolket dette som en bekreftelse og presenterte meg som jeg alltid gjør når jeg snakker med fremmede på telefon.
"Det gjelder en forespørsel angående innbetaling av årsavgift på bil, har jeg kommet riktig?" fortsatte jeg.
Det ble en lang pause. Denne ble etterfulgt av et tung sukk. Jeg så på klokka og konstaterte at den var passert 10. Jeg tolket sukket dit hen at det kanskje ikke hadde vært noe nytrukket kaffe i 10 pausen til stemmen i den andre enden. Nok et sukk, før jeg hører stemmen motvillig si: "Hva gjelder det?". Jeg la frem saken om at jeg hadde fått et brev blah blah blah, men at jeg kunne dokumentere at årsavgiften var innbetalt. Jeg lurte på om det var mulig å få bekreftet at dette var i orden. "Jaha?" spurte stemmen. Etterfulgt av et tung sukk, eller var det et stønn? "Ja, det bør vel være en grei sak å sjekke dette" lurte jeg på. En ny lang pause fulgte, hadde det ikke vært for personens tunge pust, hadde jeg trodd linja var brutt. "Ja?" spør jeg forsiktig. Jeg hørte nok et stor sukk i den andre enden av linja. Etterfulgt av en ny pause. "Joa" svarte endelig stemmen. Ny pause. Nytt sukk. Etterfulgt av ny pause.

På dette tidspunktet tar min tålmodighet slutt og jeg gir klart uttrykk for hva jeg mener om innstillingen til vedkommende og ber om at min forespørsel umiddelbart blir tatt til følge og at jeg får svar omgående. Og dette hjalp. Jeg fikk bekreftet at årsavgiften var betalt. Men hvorfor Trondheim Trafikkstasjon ikke hadde registrert dette forble ubesvart. Det var jo selvsagt ikke personen i Tollregion Oslo og Akershus oppgave å holde styr på Trafikkstasjonene. "Det er utenfor vårt ansvarsområde, du får snakke med trafikkstasjonen" var det endelige svaret jeg fikk.

Trafikkstasjonen er fortsatt på vent...