
I 1987 kjøpte jeg et album. På vinyl som på den tiden var det eneste platepusheren kunne gå god for. Jeg var temmelig fersk i faget og kunne vært et lett bytte for all slags makkverk pusheren dyttet på meg. Men det 7'ende albumet jeg skaffet meg satte dype spor; Def Leppards "Hysteria".

I kveld var altså Def Leppard på Torget i Trondheim. Jeg fikk ståpels da jeg fikk nyss i at "Trondheim Rock Fæst" hadde fått fatt i gutta fra Sheffield. Og med god grunn. Smak og interesse har endret seg i løpet av de årene som har gått siden den gangen i '87 jeg sto i butikken med hundrelappen i handa og byttet den mot frisk vinyl. Men "Hysteria" har alltid vært der og har aldri skuffet. Heller ikke "Pyromania", ("Hysterias" forgjenger som kom i '83) som jeg skaffet meg som mitt 10'ende album, bare måneder etter at jeg ble den heldige eier av "Hysteria".
Så i kveld var det guttungaktig forventning av høy rakettføring, og subjektivt var det så mye snadder som ble servert at guttungen glad og fornøyd gikk hjem i visshet om at nå var en liten drøm gått i oppfyllelse:
JEG har sett Def Leppard LIVE!!!
Noen år etter at jeg hadde oppdaget Def Leppards univers, oppdaget jeg også de gamle storhetene som herjet på 70-tallet. Blant annet er det umulig for en som elsker gitarsoloer å ikke like Thin Lizzy, bandet som var de første som kjørte duellsoloer og som ga ut album som "Jailbreak", "Johnny The Fox", "Bad Reputation" og det legendariske livealbumet "Live and Dangerous" på løpende bånd på slutten av 70-tallet.

Utrolig gøy å oppleve Thin Lizzy på utendørsscene i Trondheim, selv om Phil Lynott (RIP) var dypt savnet!
Med andre ord: Det har vært en uforglemmelig aften!
----------------
Og det er vel unødvendig å fortelle at jeg hørte på: Def Leppard - Rock Of Ages (medley) - live via FoxyTunes mens jeg skrev dette?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar