Petimeter

En mp3-spiller kan gjøre så mangt. Den kan spille av fortryllende god musikk. Den kan, som denne fantastiske utgaven av arten, formidle banebrytende nyheter direkte fra eteren. Den kan visstnok også fungere som mitt personlige, transportable fotoalbum. Den kan faktisk også være en knøtte liten fremviser av videosnutter. Den kan roe nervene etter en hard dag sammen med 27 ville 18 åringer. Den kan være dypt savnet når våre veier midlertidig har skilt lag. Og den kan gi dyp frustrasjon over min manglende evne til å gi den livgivende livskraft når jeg er ute i det fri.

Men noen få ganger kan den gi grobunn til rødglødende irritasjon og sinne!

HVORFOR går det ikke an å bli enig om HVOR The Beatles skal lagres. Eller hvordan en takler for eksempel Eric Clapton? Ikke all musikk som blir utgitt blir utgitt av band som Coldplay, A-ha og Madonna, artister og band som tydeligvis har erfart problemene på kroppen. Hva Devin Townsend i The Devin Townsend Band har erfart vet ikke jeg, men hvor i all verden skal jeg putte bandet hans? Under T? Eller D? Eller T?

Do you got my point?

I mitt private audiofile bibliotek havner The Beatles under B som Beatles, The. Det samme gjelder The Rolling Stones. Under R. Ja, de heter faktisk THE Rolling Stones. Derfor er det ikke innlysende å lete under T når du skal finne breikjeften. Men DET må jeg gjøre. For "Stones" ligger under T på mp3 spilleren. Sammen med The Beatles. Og The Devin Townsend Band.

Hvordan sorterer du de dyrebare musikkfilene dine?

Jeg hørte på: Joe Satriani ehh Satriani, Joe - A Cool New Way - live mens jeg skrev dette.

Offentlig etat

Det var en dag et postbud som kom med en overrekkelse fra de offentlige myndigheter, nærmere bestemt Trondheim Trafikkstasjon. Meddelelsen var av den konsise typen hvor de kunne fortelle av min kjære nyinnkjøpte bil ikke kunne omregistreres på grunn av manglende godkjent eøs kontroll, manglende innbetalt trafikkforsikring og manglende innbetalt årsavgift. Rett og slett en liten smørbrødliste av mangler før de ville la bilen trille på norske veier. Siden både Eøs-kontrollen var utført og godkjent og forsikring og årsavgift var betalt, måtte jeg undersøke hva som var galt. Forsikringsselskapet kunne forsikre (noe som strengt tatt er jobben deres) at forsikring var betalt og omhyggelig meldt fra om til Trondheim Trafikkstasjon. Verkstedet kunne fortelle at Eøs-rapporten var behørig rapportert inn som godkjent, mens Trondheim Trafikkstasjon ville ikke besvare min henvendelse på telefon, på grunn av "det er for tiden stor trafikk, vennligst vent". Dette ble gjentatt til det kjedsommelige og jeg la naturlig nok denne saken på "vent"...

Årsavgiften på bil må betales til Oslo og Akershus tollregion, og siden de hadde vært så vennlig å informere om sitt telefonnummer slå jeg dette og ble overraskende møtt av et menneske i den andre linjen. Tror jeg... Her er samtalen gjengitt:

"Hallo?" sa stemmen
"Hallo", svarte jeg og spurte: "Har jeg kommet til Oslo og Akershus tollregion?"
"ehhh...." Det ble stille. Så svarte stemmen: "..aa". Jeg tolket dette som en bekreftelse og presenterte meg som jeg alltid gjør når jeg snakker med fremmede på telefon.
"Det gjelder en forespørsel angående innbetaling av årsavgift på bil, har jeg kommet riktig?" fortsatte jeg.
Det ble en lang pause. Denne ble etterfulgt av et tung sukk. Jeg så på klokka og konstaterte at den var passert 10. Jeg tolket sukket dit hen at det kanskje ikke hadde vært noe nytrukket kaffe i 10 pausen til stemmen i den andre enden. Nok et sukk, før jeg hører stemmen motvillig si: "Hva gjelder det?". Jeg la frem saken om at jeg hadde fått et brev blah blah blah, men at jeg kunne dokumentere at årsavgiften var innbetalt. Jeg lurte på om det var mulig å få bekreftet at dette var i orden. "Jaha?" spurte stemmen. Etterfulgt av et tung sukk, eller var det et stønn? "Ja, det bør vel være en grei sak å sjekke dette" lurte jeg på. En ny lang pause fulgte, hadde det ikke vært for personens tunge pust, hadde jeg trodd linja var brutt. "Ja?" spør jeg forsiktig. Jeg hørte nok et stor sukk i den andre enden av linja. Etterfulgt av en ny pause. "Joa" svarte endelig stemmen. Ny pause. Nytt sukk. Etterfulgt av ny pause.

På dette tidspunktet tar min tålmodighet slutt og jeg gir klart uttrykk for hva jeg mener om innstillingen til vedkommende og ber om at min forespørsel umiddelbart blir tatt til følge og at jeg får svar omgående. Og dette hjalp. Jeg fikk bekreftet at årsavgiften var betalt. Men hvorfor Trondheim Trafikkstasjon ikke hadde registrert dette forble ubesvart. Det var jo selvsagt ikke personen i Tollregion Oslo og Akershus oppgave å holde styr på Trafikkstasjonene. "Det er utenfor vårt ansvarsområde, du får snakke med trafikkstasjonen" var det endelige svaret jeg fikk.

Trafikkstasjonen er fortsatt på vent...

Fotball EM 2008

Så skjedde det som måtte skje dersom det skulle være noe som helst igjen av rettferdighet i fotballen. Tyskerne kom, prøvde å spilte ball, men måtte dra hjem som tapere. Spania kom, brillierte og Fernando El Niño Torres sikret Spania et velfortjent trofe, det første på 44 år.

LENGE LEVE SPANIA!!!

I motsetning til andre sluttspill på 2000-tallet har årets EM vært en stor fest. Fantastisk fotball og de beste fotballspillende lagene har vunnet. Selvsagt med unntak av Tyskland som bare vant kampene de burde ha tapt. Hellas ble sendt på dør med sitt destruktive spill. Italia fikk klar melding fra Spania at skal kamper vinnes, skal det scores mål. Frankrike var visstnok også med, men usikkert hvor de spilte.

Festfotball ble fremvist av Nederland som trillet ball i hatt med regjerende verdensmester Italia og tapende VM finalist Frankrike. 7 - 1 i målforskjell mot VM finalistene var rett og slett enormt! Spania og etter hvert også Russland viste seg også frem med fantastisk spill og i årets EM var det to moralske finaler: Nederland - Russland og Spania - Russland.

Ellers så hørte jeg på: The Lightning Seeds - Three Lions mens jeg skrev dette.

EM i foppal er godt i gang. Overraskende godt i gang vil jeg påstå! Jeg husker EM i 2000 som var tidenes gjesp. Og VM i 2002 var heller ikke noe å hoppe i karusellen for. I VM i 1994 og 1998 derimot var det overraskende mye gøy innimellom, og nå har jeg litt av den samme følelsen som go'åra som EM 88 og VM 90.

DET har vært LAAANGE kamper i år også. Men åpningskampen til Nederland og Spania var en fryd! Det betyr jo kanskje litt at mine sympatier går litt i retningen til disse nasjonene. Og det hjelper på humøret at Sverige klarte å påføre Hellas noen dødelige sår. Otto Rehhagel er sikkert en luring, men måten han vant vant EM 2004 med Hellas på var KJEDELIG (Stakkars Tsjekkia som ble frarøvet trofeet i finalen og som faktisk spilte god ball!). Måten Hellas i år, som tittelforsvarer, legger opp taktikken mot Sverige var regelrett tafatt. Hvem spiller med 5 mann i forsvar i 2008?? Bare Hellas. En taktikk med en defansiv 5-4-1 formasjon. Og hvordan gikk det? De TAPTE! :D

Den neste gladmeldingen kom i kveld, Kroatia, det fagre landet med perler som Dubrovnik, Hvar, Split og Dolomittene for å nevne noen, slo Tyskland i gruppe B's andre runde. Dette EM begynner å ligne noe! Nevnte jeg at Italia ble knust? Og at Frankrike på "imponerende" vis spilte 0-0 i sin åpningskamp og skal møte Nederland i morgen? Kanskje er vi kvitt alle disse gjespene allerede før 3 runde spilles? Ingenting hadde vært bedre! EM 2008 er faktisk en av de bedre!

Nå har jeg ikke studert muligheten, men det hadde vært fantastisk om kvartfinalene blir som følger:
Portugal - Nederland
Spania - Sverige

Og finalen blir Spania - Nederland og endelig vinner Spania EM igjen. Det har de ikke gjort siden 1964! De hadde fortjent bedre!

Skal rasisme lønne seg?

Det er med sjokk jeg i kveld leser nrk nyheter. Mange husker nok Holmliadrapet i 2001. Den drapsdømt gjerningsmann med sterke nazistiske sympatier får nå en arv på en kvart million. Også andre profilerte fremmedhatere som blant annet Tore Tvedt mottar også en større pengesum. Pengene stammer fra arven etter avdøde Clara Weltzin som i sitt testamente skrev at hennes formue skulle gå til personer som jobbet mot fremmedinnvandring til Norge. Hun etterlot seg ingen arvinger, men derimot et testamente som lukter fremmedfrykt lang vei sammen med total mangel på solidaritet og respekt for individet. Blant annet skulle leiligheten hun etterlot seg selges til en norskfødt person med norske foreldre.

I 2008 burde en rasismeparagraf kunne gå inn og ugyldiggjøre et slikt testamente som så tydelig viser rasisme i sin simpleste form. Yttringsfrihet er en ting, regelrett trakasering, mobbing, rasisme og drap er noe helt annet.

Jeg håper frøken Weltzin havnet en plass hvor hun selv kan føle hvordan det er å føle seg "velkommen". Mye tyder på at heisen i hennes tilfelle ikke førte henne oppover...

FBK - Brønnøyoil

Da vår kjære kampreferent plutselig dro på forlystelsestur til det sentrale Nord-Canada har nr 9 på eget initiativ tatt på seg ansvaret med å formidle fotballske gledesscener og tåredryppende ballader fra Strindheim Kunstgress denne gangen. Vi håper selvsagt at vår kjære 3G så RASKT som mulig vil befinne seg i sentrale strøk av det FBKske univers til neste kamp.

Mandag 26. mai i det herrens år 2008 ble det spilt kamp mellom Brønnøyoil og FBK på plastgresset på Strindheim en sen ettermiddagsstund. FBK startet kampen med vårsolen lavt nede til høyre med spill mot venstre (evt mot høyre om du betraktet kampen fra den andre siden). Dommeren satte i gang kampen med et spinkelt blås i dommerfløyta, men FBK-guttene hadde bare noen spede spark på ballen før Brønnøyoil tok over initiativet. Det virket ikke som om FBK'erne hadde fått varmet opp, til tross for dunst av tigerbalsam og en lett varmende vårsol. Bevegelsene og touchen satt ikke og bevegelige Brønnøyoilspillere gled lett i mellom. Og det måtte gå som det ofte går når det ene laget står og ser på, mens det andre scorer mål: Det ene laget ligger under og det andre ikke.

Men så gikk det opp for FBK-beina at det var fotballkamp og ikke en koselig systund med Earl Grey te med sukker og melk, og Safarikjeks som skulle foregå på den grønne plastikken. Pasningene satt etter hvert og plutselig ble løpene iverksatt. Før vi visste ordet av det var vi plutselig vitne til det ene mønsterangrepet etter det andre. Etter gode kombinasjoner så satt ballen i nettet og FBK var ajour.

Stillingen 1-1 sto seg til pause og i andre omgang presset FBK høyt. Men til tross for at FBK hadde spillet var det en solid porsjon god Brønnøyoilkeeper og en enda større dose uflaks som må forklare at ikke Leif Egil, Håvard, Jørgen, Nils Erland, Håvard nr 2, Magne ikke fikk satt sjansene. Nok en gang var stolpen i veien eller stortåa hakket for liten. Faktisk var sømmen i skoa til Jørgen sydd med for smekker tråd i et tilfelle, SÅ nære var FBK til å gå opp i ledelsen.

Utover i omgangen begynte Brønnøyoil å spille med en større andel skitne kort i ermet. Temperaturen økte betraktlig, og dommeren begynte å miste kontrollen på kampen. FBK'erne begynte å trå hardere til i taklingene og viste at de ikke var redde for å gå i krigen.

Som det ofte går når et lag jakter på scoring så kommer motlaget kontra. Brønnøyoil fikk en kontring, og forsøket ble effektivt (for effektivt i følge dommerens kortstokk) stoppet av Gustav. Brønnøyoilspilleren gikk i bakken som en sekk muggent potetmel, mens Nr 9 hos Fbk reagerte som seg hør og bør med "Hva? Hæ? Dommer! Han LA seg ned! Du kan ikke blåse for slikt!!?". Det gule kortet spratt ut av den svartkleddes høyre baklomme på dommershortsen til Nr 9s fortvilelse.

Det påfølgende frisparket endte dessverre med nok et mål til Brønnøyoil, helt imot spillets gang.

Etter 2-1 målet presset Fbk hardt for redusering. Men nok en gang var uttellingen av sjansene ikke på Fbks sponsorliste, laget stanget og stanget, både mot stolper, marginer og uflaks. Mot kampens slutt pådro Fbk seg nok et gult kort ene og alene på grunn av frustrasjon. Den eneste "belønningen" Jørgen fikk for nok en overbevisende kamp på kanten var å se gult. Og om ikke dette var nok, så klarte Brønnøyoil å kontre inn sitt tredje og kampens siste mål helt på tampen.

Fbk gikk nok en gang av banen slukkøret, men med visshet om at de var de moralske vinnerne. Men sånt blir det ikke poeng av. Men laget er absolutt på rett vei, det er bare å vente på ketchupeffekten!

Laget: Martin - Nils Erland, Trond Are - Jørgen, Håvard K, Håvard R, Magne, Gustav - Leif
Mål Fbk: Håvard K
Gule kort FBK: Gustav, Jørgen
----------------
Ellers så hørte jeg på: Def Leppard - Armageddon It mens jeg skrev dette.

Def Leppard og Thin Lizzy

Jeg er på en måte en landsens gutt. Trondheim by regnes ikke som en storby på linje med London eller Paris. Ei heller som Amsterdam eller Barcelona. Så på den måten er jeg en gutt fra landet. Ikke at jeg på noen som helst måte står med hatten handa av den grunn (jeg vil understreke at jeg likevel er utrustet med over gjennomsnittet høflighet)

I kveld var det Def Leppard-konsert i på Torget i Trondheim. De gamle storhetene fra Sheffield tok seg tid til å ta en tur til "lille" Trondheim. Om ikke det var nok, de tok med seg Thin Lizzy som oppvarmere.

I 1987 kjøpte jeg et album. På vinyl som på den tiden var det eneste platepusheren kunne gå god for. Jeg var temmelig fersk i faget og kunne vært et lett bytte for all slags makkverk pusheren dyttet på meg. Men det 7'ende albumet jeg skaffet meg satte dype spor; Def Leppards "Hysteria".


I kveld var altså Def Leppard på Torget i Trondheim. Jeg fikk ståpels da jeg fikk nyss i at "Trondheim Rock Fæst" hadde fått fatt i gutta fra Sheffield. Og med god grunn. Smak og interesse har endret seg i løpet av de årene som har gått siden den gangen i '87 jeg sto i butikken med hundrelappen i handa og byttet den mot frisk vinyl. Men "Hysteria" har alltid vært der og har aldri skuffet. Heller ikke "Pyromania", ("Hysterias" forgjenger som kom i '83) som jeg skaffet meg som mitt 10'ende album, bare måneder etter at jeg ble den heldige eier av "Hysteria".

Så i kveld var det guttungaktig forventning av høy rakettføring, og subjektivt var det så mye snadder som ble servert at guttungen glad og fornøyd gikk hjem i visshet om at nå var en liten drøm gått i oppfyllelse:

JEG har sett Def Leppard LIVE!!!

Noen år etter at jeg hadde oppdaget Def Leppards univers, oppdaget jeg også de gamle storhetene som herjet på 70-tallet. Blant annet er det umulig for en som elsker gitarsoloer å ikke like Thin Lizzy, bandet som var de første som kjørte duellsoloer og som ga ut album som "Jailbreak", "Johnny The Fox", "Bad Reputation" og det legendariske livealbumet "Live and Dangerous" på løpende bånd på slutten av 70-tallet.



Utrolig gøy å oppleve Thin Lizzy på utendørsscene i Trondheim, selv om Phil Lynott (RIP) var dypt savnet!

Med andre ord: Det har vært en uforglemmelig aften!

----------------
Og det er vel unødvendig å fortelle at jeg hørte på: Def Leppard - Rock Of Ages (medley) - live via FoxyTunes mens jeg skrev dette?